De første minuttene går rolig. Skuldrene senker seg, pusten finner takten, og dagen begynner å sortere seg selv uten at du gjør noe aktivt for å hjelpe den.
Så finner du rytmen. Det er her de tjue ekstra centimeterne merkes – ikke som et tall i en spesifikasjon, men som noe du slutter å tenke på. Du trenger ikke korte ned steget for å holde deg på båndet.
Du legger ikke merke til et godt løpebånd. Du legger merke til et som er for kort.
Kveldsøkta har en annen karakter enn morgenens. Den handler mindre om å komme i gang og mer om å lande. Tjue minutter er nok. Noen ganger blir det førti, fordi du glemmer å se på klokka.
Når du er ferdig, legger du håndtaket ned og triller mølla inntil veggen. Stua er stua igjen, og du sover bedre enn du ville gjort ellers.
Skrevet av Stay Active
